Plutselig skjer det som bare rammer andre...... du orker ikke lenger å være blant oss..... og avslutter ditt eget liv. En forelders værste mareritt......Tilbake står vi...dine nærmeste i et ufattelig sjokk...og en sorg som ingen ende vil ta. Alle spørsmål vi aldri vil få svar på.... det lå ikke i din natur å legge en slik byrde på noens skuldre...... du bare resignerte stille og rolig uten å gi oss en sjansje til å kunne hjelpe deg. Så med egne øyne at du sov så fredfullt..... du hadde funnet freden i deg... og vi må bare akseptere ditt valg. Tilbake sitter vi med dype minner, som vi forsøker å se gjennom sorgens slør.... vanskelig er det, og mange tunge stunder kommer. 20 år av ditt liv fikk vi være med på..... og trodde at vi kjente dine innerste tanker. Presten leste opp noen ord fra "Eg ser" av Bjørn Eidsvåg, noen trøstens ord, men dog så sanne...... Hvil i fred vår kjære Steffen, du vil alltid leve videre i våre hjerter
Fant dette på denne siden
Til en sønn
Jeg låner dere to en stund
et barn jeg har, sa Gud
Hold av han mens han er på jord
og gråt når han får bud
om å reise hit til meg igjen
Det kan gå tyve år
seks eller syv, men til det skjer
la han få gode kår !
Han bringer smil og glede med
og blir hans opphold kort,
så lever minnene som solen
og puster sorgen bort
Han kan ikke få bli for godt
på jord kan ingen bli
man han har litt å lære der
før turen er forbi
Jeg så rundt hele jorden
etter en lærer god
Og fremst blant kvinner og blant menn
der så jeg dere to
Vil dere gi all kjærlighet
til denne lille venn
og ikke hate meg når jeg
skal ta ham hjem igjen ?
Jeg synes jeg hørte dem si: Skje
din vilje, Herre kjær !
Vi gleder oss til barnet ditt
om sorgen enn blir svær
Vi gir han ly og kjærlighet
den tid du, Herre, vil.
Og takker deg for lykken vår
så lenge vi er til.
Og kaller englene på han
før noen tenkte så
skal vi stå rak i sorgens stund
og prøve å forstå
Eilif Straume
